Personvernnemndas vedtak 28. februar 2023 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Hans Marius Graasvold, Heidi Talsethagen, Morten Goodwin, Malin Tønseth)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 30. september 2022 der tilsynet konkluderte med at barneverntjenesten i X kommune ikke har brutt personopplysningsloven ved å avslå krav om sletting av opplysninger i sønnens barnevernjournal.
Sakens bakgrunn
A kontaktet Datatilsynet 5. april 2022 med anmodning om bistand til å få slettet opplysninger i sønnens barnevernjournal om at far er tater.
Barneverntjenesten i X kommune har i brev 10. mars 2022 avslått As anmodning om å slette opplysningene om far i sønnens journal.
I vedtak 30. september 2022 til A redegjorde Datatilsynet for reglene knyttet til barneverntjenestens dokumentasjons- og arkivplikt og for retten til sletting i personvernforordningen artikkel 17. Datatilsynet konkluderte med at barneverntjenesten i X kommune ikke har brutt personopplysningsloven ved å avslå slettekravet og avsluttet saken.
A klaget rettidig på Datatilsynets vedtak 20. oktober 2022.
Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunn til å endre sitt vedtak. Datatilsynet oversendte saken til Personvernnemnda 16. november 2022. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda 24. november 2022, og fikk anledning til å komme med kommentarer. A ga sine kommentarer i e-poster til nemnda 29. november 2022 og 23. januar 2023.
Barneverntjenesten har redegjort for sitt syn i brev til nemnda 31. januar 2023 ved å oversende et brev fra barneverntjenesten til A 10. mars 2022. I brevet redegjør barneverntjenesten for sitt syn og begrunner avslaget på As slettekrav.
A har gitt sine kommentarer til brevet i e-post til nemnda 6. februar 2023.
Saken ble behandlet i nemndas møte 24. januar og 28. februar 2023. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Hans Marius Graasvold, Heidi Talsethagen, Morten Goodwin og Malin Tønseth. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Datatilsynets vurdering i korte trekk
Datatilsynet redegjør først for barneverntjenestens lovpålagte dokumentasjonsplikt i barnevernloven § 1-4 og arkivplikt i arkivlova § 9, samt Riksarkivarens forskrift om bevaring og kassasjon i barnevernsaker, jf. § 7-28 nr. 9 bokstav d og viser til at det er strenge regler for hva som er arkivpliktig i en barnevernssak.
Datatilsynet tar deretter utgangspunkt i at retten til sletting i denne saken må vurderes ut fra om personopplysningene ikke lenger er «nødvendige for formålet som de ble samlet inn eller behandlet for», jf. personvernforordningen artikkel 17 nr. 1 bokstav a.
Datatilsynet legger til grunn at opplysningene om fars etnisitet er korrekte, og at det derfor ikke er snakk om uriktige opplysninger. Hva som anses «nødvendig» for en tilstrekkelig dokumentasjon i den enkelte barnevernssak krever en barnevernfaglig kompetanse samt innsikt i den enkelte sak, noe Datatilsynet fastslår at tilsynet ikke har. Datatilsynet kan derfor vanskelig overprøve vurderinger av hva som anses som nødvendige opplysninger for at barneverntjenesten skal oppfylle sin dokumentasjonsplikt. Datatilsynet presiserer imidlertid at det er svært viktig at alle opplysninger som anses relevante blir registrert i en barnevernjournal, og viser til Personvernnemndas uttalelser i sak PVN-2018-02 om at «det skal være en høy terskel for å fatte vedtak om sletting av personopplysninger i barnevernjournal».
Datatilsynet fastslår at når kommunen har vurdert opplysninger som arkivverdige, vil arkivlova § 9 med forskrifter være til hinder for at opplysningene slettes, jf. personvernforordningen artikkel 17 nr. 3 bokstav b og d.
Etter en helhetsvurdering finner ikke Datatilsynet grunnlag for å konkludere med at barneverntjenesten har brutt personvernregelverket ved å avslå krav om sletting av opplysninger om fars etnisitet etter personvernforordningen artikkel 17 nr. 1.
As syn på saken i korte trekk
De har flere ganger stilt barnevernet spørsmålet hvorfor det er nødvendig å skrive at far er tater når han er etnisk norsk. De har også prøvd å forklare ulempen med å bruke ordet tater flere ganger. De har prøvd gjentatte ganger å ta dette med ordfører i kommunen og kommunedirektøren, men får aldri svar på dette.
De hadde møte med statsforvalteren 18. januar 2022. Etter det sendte statsforvalteren et skriv til alle kommuner i Y om minoriteter, da det tydeligvis var lite kunnskap om dette. Fremdeles har ikke ordføreren svart på deres henvendelse.
I 2015 måtte stat og kirke beklage overfor de reisende for det de har måttet gjennomgå. Det var en mørk historie som ikke skulle gjentas. Alle visste hva de reisende måtte gjennomgå både av lobotomering, sterilisering og at barn ble fratatt foreldre uten vedtak. Barna ble ofte kaldt fantunger/jævla taterunger osv. Denne historien fortalte far til barnevernet under samtale med dem om sin egen oppvekst. Likevel velger de å skrive i journalen at far er tater.
Far bruker ikke tater om seg selv da tater av mange anses som nedsettende og stigmatiserende. Denne gruppen ble møtt med mange fordommer i mange år i Norge, slik hans mor også ble behandlet. Hun ble fratatt alle barna på grunn av at hun var av reisende, inkludert en av klagerne (far) i denne saken. Far ble ofte kalt «din fantunge» da han var barn fordi han tilhørte de reisende. Hvorfor er det så stort behov for barnevernet å skrive noe han sier krenker hans identitet?
Far er blitt ufør på grunn av den oppveksten staten gav ham, stjal ham fra mor fordi hun var av reisende. Far er redd for at bruk av ordet «tater» ville ramme hans barn. Derfor bruker han aldri at han selv er tater av minoritet. Han forteller eventuelt at han tilhører de reisende. Han ønsker imidlertid heller ikke at denne opplysningen skal stå i journalnotatet hos barneverntjenesten da han mener det er unødvendig.
For far innebærer bruken av ordet «tater» en hatefull ytring som omfattes av straffeloven § 185. At far skal føle seg diskriminert/forfulgt fordi barneverntjenesten er opphengt i å beholde dette i journalen, er uforståelig.
Sønnen var 4 år den gangen (2018) og skulle ta en hørsels- og synstest som viste seg å bli vanskelig fordi han syntes det var skummelt. De prøvde flere ganger uten å lykkes, og opplevde å bli meldt inn til barnevernet på grunn av dette. Det var helt unødvendig da helsestasjonen egentlig skulle videreformidlet slike tilfeller til spesialisthelsetjenesten, noe de aldri gjorde. I stedet ble saken henlagt med en pekefinger mot foreldrene. De fikk beskjed om at de måtte ha tillit til helsetjenesten på X i fremtiden, hvis ikke ble barnevernet bekymret. Saken var henlagt, men de fikk likevel denne pekefingeren. Foreldrene mener dette skyldes fordommer rettet mot fars minoritetsbakgrunn og ikke noe annet.
Kommunens syn på saken i korte trekk
Det var helsestasjonen som meldte bekymring til barneverntjenesten i juni 2019. Saken ble behandlet etter gjeldende lovverk både med hensyn til gjennomgang av meldingen og videre undersøkelse, se dagjeldende lov om barneverntjenester § 4-3.
Etter samtale med A og undersøkelsesrapport ble barnevernssaken avsluttet. As kommentarer til rapporten ble lagret i sønnens mappe med øvrige dokumenter i saken. For øvrig blir klager fra A som rettes til barneverntjenesten lagret i sakens dokumenter.
A har klaget til barnevernet og til statsforvalteren på at det ble opprettet en undersøkelsessak og hvordan denne ble gjennomført. Statsforvalteren har ikke funnet grunnlag for å opprette en tilsynssak mot barneverntjenesten.
Når det gjelder opplysningen om at far tilhører en nasjonal minoritet, er det i saken kun gjengitt fra det far selv sier.
Barneverntjenesten mottok en e-post fra far den 4. februar 2021 der han spør hvorvidt opplysninger vedrørende helse og etnisk bakgrunn var slettet. Forespørselen ble besvart samme dag. Det blir her vist til at saken er avsluttet fra barneverntjenestens side, og dokumentene i saken er låst etter gjeldende regler i barnevernloven og arkivlova. Barneverntjenesten vil ikke foreta seg noe mer i saken. Dette forholdet ble påklaget og saken ble oversendt statsforvalteren påfølgende dag.
I sin orientering til statsforvalteren skrev barneverntjenesten følgende:
«Når det gjelder opplysninger om at far er tater fremkommer dette i et journalnotat av 18.06.19. Det er far selv som kommer med denne opplysningen. Både i denne samtalen og i øvrig kontakt med familien formidler de at deres forståelse av saken er at dette dreier seg om rasisme og en heksejakt fra kommunen sin side. Fars tilknytning til minoritet eller bakgrunn oppvekst er ikke tatt med i de videre saksdokumentene, I undersøkelses- rapporten vises det bare kort til familien sin forståelse av saken. Opplysningene fremstår som vesentlige da de er med å danne et grunnlag for å forstå hvorfor familien har den forståelsen de har av saken samt de reaksjoner som familien har hatt underveis og i etterkant av saken.»
Statsforvalteren har i sitt brev henvist A til Datatilsynet som rette klagemyndighet når det gjelder kravet om sletting av opplysninger i sønnens barnevernjournal.
Barneverntjenesten verken kan eller ser grunn til å rette/slette opplysninger i sønnens barnevernjournal.
Personvernnemndas vurdering
Krav om sletting
Personvernforordningen artikkel 17 nr. 1 gir den registrerte rett til å få opplysninger om seg slettet på visse vilkår. De aktuelle alternativene for å kreve sletting i dette tilfellet er artikkel 17 nr. 1 bokstav a (ikke lenger nødvendig for formålet de er samlet inn for) og artikkel 17. nr. 1 bokstav c (den registrerte protesterer mot behandlingen etter artikkel 21 nr. 1 og det ikke finnes mer tungtveiende grunner til behandlingen).
Artikkel 17 nr. 3 bokstav b og d gjør unntak fra retten til sletting dersom behandlingen av personopplysninger er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse (bokstav b) eller for arkivformål i allmennhetens interesse (bokstav d).
Om unntakene i artikkel 17 nr. 3 bokstav b og d sier departementet i Prop. 56 LS (2017-2018) side 81:
«Artikkel 17 nr. 3 bokstav d gjør på samme vilkår som i artikkel 14 nr. 5 bokstav b unntak fra retten til sletting. Den registrerte har altså ikke krav på sletting dersom dette vil umuliggjøre eller i alvorlig grad hindre oppfyllelsen av formålene med behandling for arkiv, forskning og statistikk i samsvar med artikkel 89 nr. 1. Det kan videre nevnes at den registrerte heller ikke har rett til sletting dersom behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse etter unionsretten eller nasjonal rett eller for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse, jf. artikkel 17 nr. 3 bokstav b. Dette innebærer at arkivlovas regler om kassasjon og innskrenket råderett på samme måte som i dag vil gå foran retten til
sletting, jf. § 28 første ledd i dagens lov. I motsetning til gjeldende personopplysningslov gir forordningen ingen kompetanse for Datatilsynet til å fatte vedtak om sletting som går foran arkivlovgivningen, sml. gjeldende personopplysningslov § 27 tredje ledd og § 28 fjerde ledd.»
Opplysningene om at far er tater framkommer i barneverntjenestens journalnotat 18. juni 2019 i forbindelse med barnevernets oppfølging av en bekymringsmelding fra helsestasjonen om As sønn. Ifølge barneverntjenesten er journalnotatet en gjengivelse av hva far selv forteller. A er enig i at han fortalte barneverntjenesten om sin bakgrunn, herunder sine erfaringer med mobbing og det han opplevde som en heksejakt fra myndighetene på grunn av familiens tilhørighet til en nasjonal minoritet. Han mener dette likevel er irrelevant for barneverntjenestens behandling av saken om hans sønn.
Det er opplyst at barnevernssaken, etter samtale med A og undersøkelsesrapport, ble avsluttet. Formålet med fortsatt oppbevaring av opplysningene er nå begrunnet i arkivformål i allmennhetens interesse, jf. bestemmelsene om arkivverdig materiale i arkivlova. Det følger av personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav b at en viderebehandling av opplysninger for arkivformål i allmennhetens interesse ikke anses uforenlig med det opprinnelige formålet.
Arkivlova med forskrifter har regler om arkivering og bevaring av dokumenter. Formålet med loven er ifølge § 1:
«å tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskningsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida».
Av Riksarkivarens forskrift 19. desember 2017 nr. 2286 § 7-1 bokstav c følger det at formålet blant annet er å:
«sikre at arkiv ikke blir kassert før rettslige og forvaltningsmessige dokumentasjonsbehov er bortfalt.»
I forskriften del III er det fastsatt hvilke sakstyper som ikke kan slettes («gjøres til gjenstand for kassasjon»), se § 7-23 og § 7-28 niende ledd. I § 7-28 niende ledd bokstav a er det bestemt at «Prosedyrer, rutiner og saksbehandlingsprosesser for barnevernstjenesten, herunder håndtering av bekymringsmeldinger» skal bevares for ettertiden og ikke gjøres til gjenstand for kassasjon.
Det følger av dette at selve journalnotatet ikke kan kreves slettet. Spørsmålet er om opplysningen om fars tilhørighet til en etnisk minoritet kan kreves slettet, selv om journalnotatet for øvrig arkiveres. Det må etter nemndas vurdering være avhengig av om opplysningen om etnisk tilhørighet er nødvendig for å forstå sammenhengen og innholdet i journalnotatet og barneverntjenestens behandling av bekymringsmeldingen.
Barneverntjenesten har vist til at A og familien for øvrig har formidlet at de opplever at barnevernsaken handler om rasisme og representerer en heksejakt mot dem fra kommunens side. Dette er gjengitt i journalnotatet. Fars etnisitet og tilknytning til en minoritetsgruppe er ikke omtalt i de senere saksdokumentene, og i undersøkelsesrapporten vises det bare kort til familiens forståelse av saken. I tråd med tidligere praksis legger nemnda til grunn at det skal være høy terskel for å fatte vedtak om sletting av personopplysninger i barnevernjournal, jf. PVN-2018-02. Barnevernet anser opplysningen som vesentlig fordi den danner grunnlag for å forstå hvorfor familien har den forståelsen de har av saken samt de reaksjoner som familien har hatt underveis og i etterkant av saken. Nemnda anser dette som en tilstrekkelig begrunnelse fra barnevernet for at opplysningen i journalnotatet er nødvendig for å forstå barneverntjenestens behandling av bekymringsmeldingen.
A får ikke medhold i sin klage.
Konklusjon
Datatilsynets vedtak om ikke å pålegge sletting av opplysninger i barnevernjournal opprettholdes.
Vedtaket er enstemmig.
Oslo, 28. februar 2023
Mari Bø Haugstad
Leder