Personvernnemndas vedtak 24. juni 2019 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Line Coll, Hans Marius Graasvold, Heidi Talsethagen, Hans Marius Tessem)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 12. oktober 2018 om å avslutte behandlingen av en sak vedrørende begjæring om innsyn i personopplysninger i et dødsbo under offentlig skifte.
Sakens bakgrunn
Dødsboet etter A foreldre er tatt under offentlig skiftebehandling ved Oslo byfogdembete. A henvendte seg til bobestyrer i e-post 24. september 2018 og ba om innsyn. Henvendelsen gjaldt «Innsynsbegjæring i alle sakens dokumenter, en komplett- og uredigert dokumentliste i dødsbosaken mv og inhabilitetsinnsigelse». Samme dag sendte han en ny e-post hvor innsynsbegjæringen ble utvidet til også gjelde innsyn i opplysninger om seg selv etter personopplysningsloven.
Bobestyrer henviste A til Oslo byfogdembete. Ved oversendelse fra Oslo byfogdembete 2. oktober 2018 fikk A oversendt utskrift av sakens dokumentliste, og det ble samtidig opplyst:
«Vedrørende Deres anmodning om kopi av saksdokumentene tør vi be om en konkretisering av hvilke dokumenter det ønskes kopi av da de fleste dokumenter i saken er innsendt av Dem. Det legges derfor til grunn at disse allerede besittes av Dem. Innsyn i hvilke opplysninger Oslo byfogdembete har registrert om Dem etter Personopplysningsloven må rettes i egen henvendelse til Oslo byfogdembete […].»
I e-post til Datatilsynet 5. oktober 2018, skriver A blant annet:
«Det vises til vedlagt OBYF brev av 02.10.2018, dok 105 i saken, vedlagt OBYF dokumentliste med noen få anførte antall Bilag. Dokumentlisten er ikke komplett og uredigert. Dette bes blir reparert. Innsynsbegjæringen til Oslo byfogdembete forsterkes, også slik at det begjæres innsyn etter Personopplysningsloven - POLs bestemmelser i alle opplysninger vedr meg og min person, – alle sakens dokumenter, også interne notater nedtegninger som er gjort og som er brukt i sakens anledning. Notater etter samtale med bobestyrer oa bes bli gitt innsyn i. Det utbes at Datatilsynet fremskaffer en redegjørelse i fra de innklagede, hvordan bobestyrer ev OBYF har sjekket rett faktum i saken. Klager anfører at opplysningene hos de innklagede er ensidige misbrukt i den hensikt å tilføre klager skade. Dette er gjort med forsett og mot bedre viten.»
I brev 12. oktober 2018 til A opplyser Datatilsynet at de avslutter saken da de ikke finner grunn til å forfølge saken videre og at de anser at As rett til innsyn ivaretas av Oslo byfogdembete. De skriver i samme brev:
«Personopplysningsloven gjelder ikke for saker som behandles etter rettspleielovene, som blant annet omfatter skifteloven, jf. personopplysningsloven § 2 annet ledd bokstav b jf. forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b.»
A klaget på Datatilsynets vedtak i e-post 22. oktober 2018. Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunnlag for å endre sin avgjørelse.
Saken ble oversendt Personvernnemnda ved brev 26. april 2019. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med eventuelle kommentarer. A har i e-poster 4., 5., 7. og 9. mai 2019 gitt sine kommentarer. I e-posten 7. mai 2019 fremmet A også en inhabilitetsinnsigelse overfor nemndas sekretær, Anette Klem Funderud. Nemnda har vurdert inhabilitetsinnsigelsen, og har kommet til at Funderud ikke er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for nemndas avgjørelse, jf. forvaltningsloven § 6.
Saken ble behandlet i nemndas møte 24. juni 2019. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Hans Marius Graasvold, Line Coll, Hans Marius Tessem og Heidi Talsethagen. Nemndas sekretær, Anette Klem Funderud var også tilstede.
A har i korte trekk anført
Datatilsynet bedriver «maskepi og cover up» og hindrer aktivt retten til innsyn i boets dokumentasjon/underlag hos bobestyreren.
A har full rett til innsyn i boets dokumenter. Det vises til NOU 2007:16 om ny skiftelov der innsynsrett i boet omtales i punkt 10.3.1.3:
«Under bobehandlingen har loddeierne innsynsrett i boets dokumenter. Dette må være den overveiende hovedregel. I rettspraksis er det imidlertid stillet opp en begrensning, idet innsynsrett er blitt nektet hvor svært tungtveiende grunner tilsier det, jf. Rt. 2003 s. 787. Denne begrensning måtte anses å følge av uskreven rett (jf. avsnitt 50). Her var det hensynet til kreditorene i et insolvent dødsbo som ble tillagt slik vekt.
Utvalget finner ikke grunn til å lovfeste en slik regel, idet det her vil være vanskelig å overskue de ulike tilfellene som kan dukke opp i praksis. Med utgangspunkt i det kriterium Høyesterett har lagt til grunn, må hvert tilfelle vurderes konkret.»
Av annen aktuell dokumentasjon om retten til innsyn for å sikre «likeverdige stridsmidler», jf. EMK art 6. viser han til at det ikke finnes noen rett til å hindre innsyn i boets opplysninger hos bobestyrer.
A forutsetter at det umiddelbart blir gitt fullt og uinnskrenket innsyn i alle sakens dokumenter hos bobestyreren, sammen med en komplett og uredigert dokumentliste.
A krever også erstatning både for økonomisk og ikke-økonomisk skade etter personvernforordningen artikkel 82, jf. personopplysningsloven § 30, og at bobestyrer ilegges tvangsmulkt etter personopplysningsloven § 29.
Datatilsynets vurdering
Klagen gjelder Datatilsynets vurdering av at personopplysningsloven ikke gjelder i saker som behandles etter rettspleielovene, og tilsynets beslutning om ikke å forfølge saken videre.
Personopplysningsloven gjelder ikke for saker som behandles etter rettspleielovene. Dette omfatter også skifteloven, jf. personopplysningsloven § 2 annet ledd bokstav b. Bestemmelsen lister opp de mest aktuelle rettspleielovene, og nevner ikke skifteloven uttrykkelig, men listen er ikke uttømmende, noe som framgår av at ordlyden i bestemmelsen avsluttes med «mv».
Begrepet «rettspleielovene» er også brukt i forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b. I denne bestemmelsen nevnes også skifteloven og det er uttrykkelig sagt at forvaltningsloven ikke gjelder for saker etter skifteloven. Dette taler for at «rettspleielovene mv.» i personopplysningsloven bør forstås på samme måte.
I forarbeidene til personopplysingsloven av 2018, Prop. 56 (2017-2018) pkt. 4.5.7, slår departementet fast at denne bestemmelsen er en videreføring av tidligere rett. Det framkommer ikke klare føringer i forarbeidene til personopplysningsloven av 2000 (Ot.prp. nr. 92 (1998-99)) for hvilke lover som omfattes av begrepet rettspleielovene. Datatilsynets praksis har imidlertid vært at saker som behandles etter spesialprosessen omfattes av begrepet.
Også Domstolsadministrasjonen forstår unntaket i personopplysningsloven § 2 annet ledd bokstav b på samme måte som Datatilsynet. I Domstolsadministrasjonens vurdering av tilpasning til nytt personvernregelverk referert i sak 18/175 - 3 for styret i Domstolsadministrasjonen, uttales det:
«Domstolsloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven er nevnt som eksempler på rettspleielover i den foreslåtte lovteksten, men listen er ikke uttømmende. Ettersom tvangsfullbyrdelsesloven er nevnt, kan det legges til grunn at unntak også gjelder saker som behandles etter spesialprosessen, herunder, konkurssaker, skiftesaker, jordskiftesaker og skjønnsprosessaker.»
Det er ikke grunnlag for å fravike tidligere praksis og Datatilsynets tolkning i denne saken. Etter som unntaket fra personopplysningsloven etter Datatilsynets syn kommer til anvendelse, har tilsynet ikke kompetanse til å forfølge saken videre, jf. personopplysningsloven § 20.
Personvernnemndas vurdering
Innledningsvis bemerker nemnda at A i stor grad har fremmet sine innsynsbegjæringer felles til Oslo byfogdembete, bobestyrer og Datatilsynet. Han har dels bedt om innsyn i «alle sakens dokumenter» og «en komplett og uredigert dokumentliste i dødsbosaken», dels i «alle opplysninger vedr meg og min person». A har også bedt om at Datatilsynet «fremskaffer en redegjørelse i fra de innklagede, hvordan bobestyrer ev OBYF har sjekket rett faktum i saken.» Innsynsretten etter personopplysningsloven favner ikke så vidt. Personopplysningsloven gir ikke rett til innsyn i dokumenter og dokumentlister i dødsbosaken og hjemler ingen rett til å be om en redegjørelse for hvordan bobestyrer, eventuelt byfogden har sjekket faktum i saken. Det A eventuelt kan be om innsyn i etter personopplysningsloven er de opplysningene og den informasjonen som er omtalt i GDPR artikkel 15. Nemnda kommer tilbake til dette, men vil først ta stilling til hvorvidt personopplysningsloven kommer til anvendelse eller om Oslo byfogdembetes behandling av personopplysninger i anledning offentlig skifte av et dødsbo faller inn under rettspleielovunntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b, slik Datatilsynet har lagt til grunn.
Personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b) lyder slik:
«Loven og personvernforordningen gjelder ikke
[…]
b) for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.)»
Rettspleielovunntaket viderefører et tilsvarende unntak i den tidligere personopplysningsforskriften og departementet har i forarbeidene til den nye loven lagt til grunn at videreføringen ikke medfører noen endringer i gjeldende rett og heller ingen nye tolkningsspørsmål. I Prop. 56 (2017-2018) omtaler departementet rettspleielovunntaket slik i punkt 4.5.7:
«Departementet foreslår at loven ikke skal gjelde for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.), se lovforslaget § 2 annet ledd bokstav b. Dette er en videreføring av någjeldende personopplysningsforskrift § 1-3, som har identisk ordlyd.»
Oslo byfogdembete hadde under høringsrunden inngitt høringssvar hvor de blant annet skrev følgende om rettspleielovunntaket:
«Begrunnelsen for at rettspleielovene er unntatt er hensynet til en uavhengig rettspleie. Personvernet anses uansett ivaretatt gjennom de alminnelige rettssikkerhetsgarantiene som rettspleielovene gir.
Etter vår oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende når domstolene behandler og avgjør saker i medhold av konkursloven, skifteloven og gjeldsordningsloven. Disse lovene bør således være unntatt på lik linje med rettspleielovene. Det vises i denne sammenheng for eksempel til forvaltningsloven § 4 som for det saklige virkeområdet også avgrenser mot rettspleielovene, men i unntaket også har medtatt " ..lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, skifteloven og gjeldsordningsloven.)"
Også andre høringsinstanser påpekte uklarheter med det dagjeldende rettspleielovunntaket i personopplysningsforskriften, herunder Datatilsynet og Juristforbundet. Departementet opprettholdt likevel den samme ordlyden, med slik begrunnelse i lovforarbeidene pkt. 4.5.7:
«Departementet vil til dette bemerke at bestemmelsen viderefører gjeldende rett, slik at det ikke er nye tolkningsspørsmål som reises. Samtidig har departementet notert seg uttalelsene fra høringsinstansene, og mener det kan være aktuelt å ta bestemmelsen opp til nærmere vurdering. Departementet foreslår likevel ingen endring av bestemmelsen i proposisjonen her, se punkt 2.3.»
Med bakgrunn i disse uttalelsene i forarbeidene er nemnda kommet til at det ikke er grunnlag for å tolke rettspleielovunntaket så vidt som det Datatilsynet gir uttrykk for. At Datatilsynet i sin praksis har lagt til grunn en slik vid tolkning av rettspleielovunntaket endrer ikke nemndas vurdering av dette spørsmålet. Det er ikke redegjort for hvor omfattende denne forvaltningspraksisen er og i hvilken grad dette spørsmålet har kommet på spissen og hvordan det da er behandlet.
Nemnda viser til at Oslo byfogdembete har tolket unntaket mer restriktivt og dermed også har lagt opp sin praksis annerledes. Departementet er gjennom høringsrunden kjent med at Oslo byfogdembete har tolket rettspleielovunntaket slik at det ikke kommer til anvendelse når domstolene behandler og avgjør saker i medhold av konkursloven, skifteloven og gjeldsordningsloven, uten at departementet fant grunn til å kommentere dette, endre loven eller foreta nødvendig presisering knyttet til arbeidet med ny personopplysningslov.
Ordlyden i forvaltningsloven § 4 kan etter nemndas vurdering ikke tillegges vekt ved hva som anses å falle innenfor og utenfor rettspleielovunntaket i personopplysningsloven. Forvaltningsloven unntar domstolens virksomhet generelt, også virksomhet som ikke reguleres av rettspleielovene.
Nemnda legger etter dette til grunn at personopplysningsloven kommer til anvendelse for domstolens behandling av personopplysninger knyttet til offentlig skifte av et dødsbo og at A kan be om innsyn i opplysninger/informasjon i tråd med det som er oppregnet i GDPR artikkel 15.
Det neste spørsmålet blir om Datatilsynet har gjort feil når de har avsluttet saken uten ytterligere tiltak, ved å legge til grunn at As rett til innsyn ivaretas av Oslo byfogdembete.
Datatilsynets oppgaver følger av GDPR artikkel 57. Ifølge bestemmelsens nr. 1 bokstav a skal Datatilsynet blant annet «føre tilsyn med og håndheve anvendelsen av denne forordning». Å ta stilling til om en enkeltperson har fått det innsynet forordningen gir rett til, er en av oppgavene som ligger innenfor Datatilsynets plikter etter loven. I dette tilfellet har Datatilsynet lagt til grunn at Oslo byfogdembete vil sørge for å gi A det innsynet han etter loven har krav på og fant derfor ikke grunnlag til å forfølge saken videre. Selv om Datatilsynet uriktig har lagt til grunn at personopplysningsloven ikke kommer til anvendelse, så framkommer det av tilsynets brev at de legger til grunn at A får det innsynet han har krav på fra byfogden.
Det framkommer også av byfogdens brev til A 2. oktober 2018 at byfogden forutsetningsvis legger til grunn at A har innsynsrett etter personopplysningsloven for domstolens behandling av personopplysninger i dødsbosaken, men han bes om å rette en egen henvendelse til domstolen om dette, som deretter vil bli behandlet særskilt. Sett hen til at innsynsretten etter GDPR artikkel 15 omhandler helt andre typer opplysninger/informasjon enn det A vil få ved sin innsynsbegjæring i dokumenter, synes dette som en hensiktsmessig framgangsmåte. Det er ikke framlagt dokumenter i saken som viser at A har fulgt denne oppfordringen, eller at Oslo byfogdembete har nektet han det innsynet han har krav på etter GDPR artikkel 15. Den behandlingsansvarlige må kunne kreve at dette gjøres i egen henvendelse og at den registrerte presiserer hva han ønsker innsyn i eller informasjon om.
Datatilsynet har også en viss adgang til å prioritere saker. Etter GDPR artikkel 57 nr. 1 bokstav f skal Datatilsynet:
«behandle klager som er inngitt av en registrert [...] og undersøke, i den grad det er hensiktsmessig, klagens gjenstand og underrette klageren om forløpet og utfallet av undersøkelsen innen en rimelig frist [...].»
At Datatilsynet har en viss frihet til å avgjøre hvor omfattende undersøkelser den enkelte sak krever, er også lagt til grunn av nemnda. I PVN-2017-9 uttales følgende:
«Personvernnemnda legger til grunn at Datatilsynet som tilsynsmyndighet etter personopplysningsloven, har anledning til å foreta en viss prioritering av saker i form av at ikke alle henvendelser behandles like grundig. En slik prioritering forutsetter at Datatilsynet i det aktuelle tilfellet har oppfylt sin utrednings- og informasjonsplikt slik at saken er tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17, samt at tilsynets skjønnsutøvelse med hensyn til hvor grundig de vurderer lovligheten av den aktuelle behandlingen av personopplysninger framstår forsvarlig. Ved denne forsvarlighetsvurderingen vil personvernhensyn være sentralt jf. lovens formål i § 1.»
Etter nemndas vurdering var det forsvarlig av Datatilsynet å avslutte sin saksbehandling og legge til grunn at As innsynsrettigheter ville bli ivaretatt av Oslo byfogdembete.
A får etter dette ikke medhold i sin klage.
Vedtaket er enstemmig.
Vedtak
Datatilsynets vedtak opprettholdes.
Oslo, 24. juni 2019
Mari Bø Haugstad
Leder