Personvernnemnda sluttet seg til Datatilsynets vurdering at hvis man baserte et sentral låneregister på samtykke av de registrerte, ville registeret knapt møte kravet til datakvalitet i personregisterloven § 11, 1.ledd litra d og e. Personvernnemnda mente at å gjøre samtykke til en forutsetning for å få lån, ville gjøre at samtykket ikke ville møtet kravet i personregisterloven § 2 nr 7 om bl a frivillighet. Personvernnemnda antok at etablering av et slikt sentralt register vanskelig kan etableres uten hjemmel i lov.

Datatilsynet hadde pålagt klager (et sykehus) å slette biologisk materiale med tilhørende personopplysninger som var blitt "gjenglemt" ved sykehuset da den forsker som hadde konsesjon fra Datatilsynet til å behandle opplysningene, forlot sykehuset ved skifte av stilling. Nemndas flertall kom til at biologisk materiale ikke i seg selv representerer personopplysninger. Nemnda sluttet seg til Datatilsynet i synet på at klager ikke hadde rett til fortsatt å oppbevare eller behandle de tilknyttede opplysninger. Nemnda fant imidlertid at personopplysningsloven § 46 ikke ga hjemmel til å påby overføring av opplysninger til forskeren som hadde konsesjon til å utnytte dem, og påbød derfor sletting av opplysningene. (dissens).

PVN finner det ikke nødvendig for identifikasjon av spillere å benytte fødselsnummer. Datatilsynets vedtak opprettholdes.

Dissens 4-3. Saken gjaldt gjenbruk av opplysninger etter forskningsprosjektet "Injiserende narkotikamisbruk i Oslo" i et oppfølgingsprosjekt "Narkotikadødsfall blant sprøytemisbrukere - en oppfølgingsstudie av personer rekruttert ved sprøytebussen". Datatilsynet ga delvis avslag for så vidt det gjaldt kobling av opplysninger mot enkelte registre hvor respondentene ikke i mellomtiden var avgått ved døden. Personvernnemndas flertall fant at samfunnets interesse i behandlingen klart ville overstiger ulempene den kunne medføre for den enkelte, og at Datatilsynet derfor sto fritt til å gi konsesjon, jfr personopplysningsloven § 33 sml §§ 8.9 og 11. Nemnda fant også at det kunne gjøres unntak fra informasjonsplikten i personopplysningsloven § 20.

Fjernsynsovervåkning av bar vil lett kunne bli ansett som krenkende i forhold til gjestenes ønske om diskresjon. Det nødvendige sikkerhetsbehov skulle være ivaretatt ved at baren er betjent. Monitorering av svømmebasseng/treningsrom ble funnet akseptabelt, men ikke opptak. Klagen ble derfor ikke tatt til følge.

Spørsmål om det forelå saksbehandlingsfeil, forholdet til personregisterbegrepet, om uriktige eller ufullstendige opplysninger var registrert var tema. Nemnda sluttet seg til Datatilsynets vurderinger.

PVN slutter seg til Datatilsynets lovforståelse og vurdering om at det er rett til fullt innsyn i bankens datamaskinbaserte registre. Datatilsynets vedtak opprettholdt.

Avslag på søknad om dispensasjon om forlenget lagring av billedopptak - Posten Norge BA. Opptak ved minibank plassert direkte utenfor banklokaler. Avslaget omgjort, blant annet under henvisning til at overvåkingen også representerte økt sikkerhet for brukerne av minibanken.

Avslag på søknad om dispensasjon om forlenget lagring av billedopptak - A-møbler AS. Spørsmål om lagring av videoopptak ved kasse med sikte på sikring av bevis ved misbruk av kredittkort mv. Avslaget opprettholdt.

Spørsmål om tilsynet skal pålegge sletting av personopplysninger som er et resultat av en avtale mellom klager og tidligere arbeidsgiver om tidligpensjon. Personvernnemnda slutter seg til Datatilsynets vurdering at det tema som tolkning av avtalen representerer, er uegnet for en prejudisiell avgjørelse av Personvernnemnda. Personvernnemnda kommer derfor til at den ikke vil nedlegge noe påbud om sletting eller retting av de opplysninger som er innført i tidligere arbeidsgivers system for adgangskontroll. Datatilsynets vedtak opprettholdes.